Det går mot seier for miljøbevegelsen i spørsmålet om oljeutvinning i nord. Så hva skal Ingrid Skjoldvær, nestleder i Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja, gjøre nå?

Q: Hva gjør du når kampen mot oljeutvinning utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja nå ser ut til å være vunnet?

A: Først og fremst tror jeg ikke på å ta seieren på forskudd, men du har rett i at det ser lyst ut nå. Om vi klarer å få Arbeiderpartiet til å snu på landsmøtet i april neste år, så har vi plutselig et politisk flertall for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. Det hadde vært stort! Men jeg anser ikke saken som endelig vunnet før Stortinget vedtar å gi Lofoten, Vesterålen og Senja varig vern mot oljevirksomhet. Det hadde betydd mye, ikke bare for de fornybare næringene i regionen, men for hele verden. En slik seier vil sende et sterkt signal til resten av verden om at Norge som et stort oljeproduserende land har begynt å trykke på bremsen. Og så håper jeg at vi snart kan vinne kampen for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja slik at vi kan rette fokuset mot alle de andre viktige miljøsakene som må vinnes.

Q: Hvor viktig var det at Arbeiderpartiet snudde?

A: Det har vært helt avgjørende for den medgangen vi nå ser i saken at Arbeiderpartiet lokalt har begynt å snu på flisa. Vedtak for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja i hele Lofoten, i Øksnes og på Sortland har bidratt til å endre stemninga i Arbeiderpartiet. Det enstemmige vedtaket i Bodø Arbeiderparti tidligere i høst vil spille inn når Nordland Ap skal ta stilling til saken om litt. Jeg er veldig spent, men håper og tror at de vil lande på riktig side og at det vil være den endelige tunga på vektskåla.

Q: Hva blir den viktigste miljøsaken å jobbe for framover?

A: Det er nok å ta tak i for å si det sånn. Jeg tror jeg må få lov å velge meg to saker som jeg brenner litt ekstra for: Stoppe oljeboring i Arktis og hindre dumping av gruveavfall i de norske fjordene. For å starte med det siste så har regjeringa beslutta at de på tross av frarådingene fra havforskerne, skal tillate dumping av mange millioner tonn tungmetaller, kjemikalier og gruveslam i to av våre nasjonale laksefjorder, Repparfjord i Finnmark og Førdefjorden i Sogn og Fjordane. Norge er ett av kun fem land i verden som dumper gruveavfallet sitt i sjøen. Jeg syns det er flaut at et land som liker å skryte på seg å være best i klassen, kan bruke den verste formen for håndtering av gruveavfall. Det kjennes ut som et gufs fra fortida og jeg håper miljøbevegelsen og politikerne klarer å sette en stopper for galskapen. Den andre saken jeg håper vi kan få satt enda mer på agendaen framover er kampen mot mer oljeboring, og da særlig oljeboring i de andre sårbare havområdene vi har i Norge. Det er jo ikke bare Lofoten, Vesterålen og Senja som regnes som særlig verdifulle.

Iskantsonen i Barentshavet og Møreblokkene er andre områder som fortjener å bli verna mot oljevirksomhet. Klimasøksmålet til Natur og Ungdom, Besteforeldrenes klimaaksjon og Greenpeace skal opp for lagmannsretten neste år. Det tror jeg blir veldig spennende. Jeg håper også at flere politikere snart tør å snakke om å begynne nedtrappinga av oljeindustrien i Norge når vi vet at verden ikke kan fortsette å basere seg på forurensende energi. Tenk for et signal det hadde gitt om Norge gikk foran!

Q: Er folk klare over hvor potensielt alvorlige klimaendringene er, tror du?

A: Nei, men i økende grad. Sommeren vi har lagt bak oss, tror jeg åpna øynene for mange. Det kommer stadig nye rapporter som slår fast at vi har dårligere tid på å kutte utslippene enn vi har regna med. Det blir mer ekstremvær, flere mennesker havner på flukt og naturen havner i ubalanse. Bønder, reindriftssamer, fiskere merker allerede konsekvensene av at klimaet er i endring her hjemme i Norge. Det er ikke lenger et spørsmål om å unngå klimaendringer, men å unngå de verste konsekvensene av dem. Og om vi skal klare det så vil det kreve en massiv snuoperasjon over hele verden. I den nasjonale politikken, men også den lokale. I folks holdninger og forbruksmønsteret vårt.

Q: Skal vi gjøre noe for å forhindre store klimaendringer, vil det jo kreve noe av oss alle, og hva er de viktigste tingene den enkelte kan gjøre?

A: Du kan gjøre masse! Tiltak som vil ha stor påvirkning på karbonavtrykket ditt er for eksempel å redusere antall flyreiser, spise mindre kjøtt og mer lokal mat i sesong, reparere ødelagte ting heller enn å kjøpe nytt. Om familien tenker på å kjøpe ny bil, gå for en elbil. Men i tillegg til å ta grep for å kutte egne utslipp så mener jeg at det er vel så viktig å bruke stemmeretten til å gi en stemme til et parti med god miljøpolitikk. Et medlemskap i en miljøorganisasjon er også en god (og billig) investering som bidrar til å pushe beslutningstakere i riktig retning. De virkelig store endringene trenger vi nemlig politikerne med på laget for å få til.

Ane Høyem er utdannet journalist fra Høgskulen i Volda og har en master i historie fra Universitetet i Oslo. Høyem har i tillegg gått to år på forfatterstudiet ved Universitet i Tromsø og har kortere studieopphold bak seg fra University og Edinburgh (UK) og University of Damascus (Syria).