Foto: VasilyK

Havet er jo tilstedeværende i mye skrift, så jeg tenkte at kysten kunne gi en annen nyanse. Og her snakker jeg om kysten i bred forstand, det er ikke sikkert det handler om sjø i det hele tatt, sier forfatter Lene E. Westerås, redaktør for novelleantologien Kysten i ditt liv som akkurat er kommet ut.

 Q; Hva er bakgrunnen for boka – 13 kvinnelige forfattere, mange nordfra, som skriver med kysten som utgangspunkt?

A: Jeg har alltid syntes det med antologier er en fin ting. Man får et bredt spekter fra mange stemmer og helheten gir ofte et sammensatt og interessant uttrykk.

Havet er jo tilstedeværende i mye skrift, så jeg tenkte at kysten kunne gi en annen nyanse. Og her snakker jeg om kysten i bred forstand, det er ikke sikkert det handler om sjø i det hele tatt, men den grensen som ligger mellom to elementer. Også i en selv. Bidragene i boka er et godt eksempel på dette. Jeg hadde også lyst til å vie boka til bare kvinner, men det betyr ikke at det maskuline ikke er representert.

Den geografiske spredningen kom ganske naturlig. Jeg bor selv i Tromsø og ser ikke noe grunn til å ikke inkludere hele landet. Det er forfattere med både norsk og samisk bakgrunn med her.

Q: I tillegg til å være redaktør for Kysten i ditt liv, er du jo både norsk og samisk forfatter og har utgitt flere bøker. Hvordan står det til med den samiske litteraturen og skiller den seg nevneverdig fra den andre litteraturen som utgis i nord?

A: Samisk litteratur er skrevet både på samisk og norsk. Slike definisjoner kan være vanskelig å svare på. Når man kommer fra nord er man jo også vant til å høre om den nordnorske litteraturen. Jeg hører aldri at man sier den nordnorske fotballkunsten.

Om man snakker om den samiske utgivelsesproduksjonen, så står det ikke så bra til. Sametinget jobber stadig med å få mer penger til litteratur, men det finnes for eksempel ikke en samisk innkjøpsordning. Dette gjør at de forlagene som gir ut samisk litteratur på samisk har venteliste på sine utgivelser da det er knapt om tildelinger. Om man snakker om litteratur fra forfattere som er samiske, rører det seg veldig mye spennende. Kanskje kan man se en tematisk skilnad hos noen, men i det store og det hele så er dette litteratur på lik linje med skjønnlitteraturen på nasjonalt plan. Og det skulle vel bare mangle.

Foto: E.Lindner

Q; Hva er du opptatt av i ditt eget forfatterskap?

A: Jeg har alltid vært opptatt av elementer. I min første diktsamling var dette tematisk gjennomgående. Jeg liker også å flette inn kunnskapsbiter fra andre fagfelt. Poesien har den kraften at den kan ta inn over seg de ytterste detaljer og jeg finner det givende å skulle leke i dette feltet.

Når det gjelder mine barnebøker, er jeg opptatt av rytme og alliterasjon. Jeg liker å bruke nyord og å ta fantasien ut. Jeg tror ikke på at man skal undervurdere leseren, heller ikke når det kommer til barna.

Q: Du reiser også rundt i Midtøsten og holder skrivekurs for flyktninger. Hvorfor gjør du det?

A: Jeg fikk et bokoppdrag i 2009 som tok meg til Levanten. Libanon, Vestbredden og Palestina. Dette ble et vendepunkt for meg, og landskapet og mennenskene satte seg i meg.

Siden da har jeg jevnlig reist nedover på ulike prosjekter, og siden 2012 med Workshops in Creative Writing. Det ble vel så enkelt som om at jeg gjerne ville gi noe tilbake, noe varig. Det gir meg også mye som forfatter og som menneske, jeg treffer på nye historier og opplever en annen innpakning enn Norge kan gi.

Q: Hvorfor er det så viktig at flyktninger får muligheten til å fortelle sine historier?

A: Det er ikke akkurat det at de forteller sine historier på skrivekursene som er det viktige. Jeg legger ikke opp til at de skal fortelle historier om sitt liv. Skrivekurset er øvelsesbasert og gir deltakerne et verktøy de kan bruke. Det viktige er AT de skriver. Noen historier kommer det selvsagt, men når jeg så drar, vil jeg at de skal fortsette å skrive. Fortsette å kunne ha denne kanalen for seg selv. Det er oftest kvinner, mødre, hustruer som er mine deltagere. Disse kvinnene administrerer hjemmet og familien og har kanskje ofte nok med det. Da blir det ekstra viktig at de også kan gjøre noe for seg selv. Skrivingen kan være den tingen.

Q: Hvor finnes kysten i ditt liv?

A: Hehe, ja, jeg skal vokte meg for å ikke bli for svulstig her, men jeg er ikke helt sikker. Kanskje den forflytter seg hele tiden. Selv om noen barndomsminner er med meg hele tiden, så ligger det et helt hav der ute. Jeg tror det er viktig å være nysgjerrig og undrende og ikke ta ting for gitt. Så kan kysten være en slags rettesnor på hvor man kommer fra og hvor man skal til. Noe sånt kanskje?

 

 

 

Ane Høyem er utdannet journalist fra Høgskulen i Volda og har en master i historie fra Universitetet i Oslo. Høyem har i tillegg gått to år på forfatterstudiet ved Universitet i Tromsø og har kortere studieopphold bak seg fra University og Edinburgh (UK) og University of Damascus (Syria).