Jeg tror teater er viktig for å bygge og bevare identitet, sier Marthe Hov Jacobsen fra Sortland, som debuterer på scenen når Vesterålen Teater har premiere på Hakkebakkekrakket.

Q: Hva handler Hakkebakkekrakket om, og hvorfor har dere valgt å sette opp stykket?

A: Hakkebakkekrakket er uhøytidelig lek, politisk satire, løssluppen humor og noen større spørsmål til ettertanke. Ved  første  øyekast  kan stykket virke  som  en  ren parodisk videreføring av  Egners  klassiker  «Hakkebakkeskogen»,  men  under  overflaten  skjuler  det  seg  et alvor og flere aktuelle tema. Hva skjedde etter det store møtet i Hakkebakkeskogen, der alle dyrene stemmer for at ingen skal spise hverandre, men overleve på nøtter, bær og grønnsaker? Hva skjedde med reven, ugla og pinnsvinet, de som ble tvunget til å stemme mot sin egen natur? Hvordan skal de få Bamse og vegetarianerne til å stemme for å endre loven? Helt siden Clandestino i fjor har vi lest mange forskjellige manus. Valget falt på kritikerroste Hakkebakkekrakket fordi det skiller seg ut fra teaterets tidligere stykker og har en annen sjargong enn publikum har sett tidligere. Vi liker å overraske publikum!

Q: Du er debutant på scenen i år – hvorfor har du blitt med i Vesterålen Teater?

A: Vesterålen Teater har hatt fantastiske forestillinger, og jeg har lenge ønsket å være med i teateret. Da auditionen ble annonsert i fjor høst, hoppet jeg i det. Å holde på med teater er utrolig gøy, og jeg er så imponert av gjengen i Vesterålen Teater! Kostymer, scenografi, musikk, skuespill, regi og dugnad i et skjønt kaos. Den siste måneden jobbes det døgnet rundt for å få alt på plass. Og vi har et helt vanvittig crew som på strak arm fikser de mest ville ideer. Det er slitsomt nå i innspurten, men gir likevel en helt egen energi. For meg er teateret et pustehull i hverdagen, og jeg er veldig takknemlig for at jeg er med.

Q: Det skjer masse på teater og revyfronten i Vesterålen for tida. Hva er grunnen til det, tror du?

A: Det er flere steder i Vesterålen med årelange tradisjoner for revy og teater. Samtidig har flere bygder tatt opp igjen tradisjonen etter flere år i dvale. Jeg tror teater er viktig for å bygge og bevare identitet. Revyer på Kleiva, Sandnes og i Andøy tar opp temaer folk i lokalmiljøet er opptatt av. Dverberg har blitt selve hovedstaden i Vesterålen med sine årlige familieforestillinger. Ikke minst fremsnakker vi og applauderer alle som løfter oss litt ut av hverdagen og inn i historiene. Det smitter og gir lyst til å utvikle noe videre. Det er noe forløsende med å se naboer og bekjente i helt andre roller. Som Caroline Meier skrev i Sortlandsavisa i fjor etter Clandestino: «Teateret skaper et fremtidshåp».

Q: Du hadde en god jobb i forlagsbransjen i Oslo, likevel tok du familien med deg og flyttet hjem til Sortland for noen år siden. Hva var det som fikk deg til å flytte hjem?

A: Vi flyttet hjem etter at broren min, Tor, døde. Behovet for å være nærmere familien overskygget plutselig alt annet. Jeg tror jeg bestemte meg i dagene rundt begravelsen. Jeg har aldri opplevd en sånn varme noe sted, og jeg tenkte at et lokalsamfunn som kan vise så mye omtanke, må være godt å vokse opp i.

Q: Hva er forskjellen på å la barn vokse opp i Vesterålen, sammenlignet med Oslo?

A: Den største forskjellen er den åpenbare: Det er veldig mye friere for ungene her enn da vi bodde et steinkast fra rundkjøringen på Bislett. I Oslo pakket vi sekken for å ta med ungene i parken hver helg, her kler de på seg skoene og løper til naboene. Likevel er det en vanskelig beslutning å ta. Det er mange fordeler med å bo og vokse opp i byen. Det viktigste i en sånn flyttebeslutning, foruten jobbmuligheter, er hensynet til ungene: kvaliteten på skoler og barnehager, og muligheten for ungene til å finne sin plass og holde på med det de er interessert i. Det er veldig godt å oppleve at Vesterålen har et så mangfoldig kultur- og fritidstilbud. Å vokse opp i Vesterålen står ingenting tilbake for å vokse opp i hovedstaden. Teater- og revymiljøet er bare ett eksempel på det!

 

Ane Høyem er utdannet journalist fra Høgskulen i Volda og har en master i historie fra Universitetet i Oslo. Høyem har i tillegg gått to år på forfatterstudiet ved Universitet i Tromsø og har kortere studieopphold bak seg fra University og Edinburgh (UK) og University of Damascus (Syria).