Vesterålen må presenters samlet, skal regionen bli mer synlig utad. Der har vi en jobb å gjøre fra politisk hold, mener Eirik Nikolaisen, banksjef i Sparebank1 Nord-Norge på Sortland.

Q: Hvordan ser utviklingen ut for næringslivet i regionen?

A: Jeg forventer en fortsatt positiv utvikling fremover. Økte produksjonsvolumer på laks og økt verdiskapning på hvitfisk er de viktigste driverne for dette. Økt verdiskapning på hvitfisk øker lønnsomheten i landindustrien og dette vil komme fiskerne til gode. Det er planlagt ti nye hoteller i Lofoten og investeringer i milliardklassen. Det tror jeg er positivt for Vesterålen også. Det har vært presentert i media to mulige hotelletableringer på Sortland. Slike investeringer vil kunne gi et løft for reiselivet i hele regionen. Investeringene dette fører med seg gir svært gode tider for lokale entreprenører, handel og andre servicenæringer.

Q: Profilerte medieledere som VG-redaktør Gard Steiro og NRK-direktør Grethe Gynnild-Johnsen, begge med røtter i Vesterålen, sier at regionen er for lite synlig. Er du enig i det?

A: Jeg er svært enig at vi er for lite synlig. Det investeringsnivået vi ser her nå er stort i nasjonal sammenheng og burde fått større oppmerksomhet.

Q: Hva er problemet hvis vi ikke kommer ut med hva som skjer her?

A: Jeg tror det er flere årsaker. En av disse er at vi i liten grad presenterer regionen samlet, og at det er for mye fokus på egen kommune. Undersøkelser foretatt gjennom siste konjukturbarometer viser at Vesterålen (unntatt Andøy) er et defacto arbeids- og bo-marked. Eksempelvis er det for Sortland sin del kjempeviktig å ha en bedrift som Nordlaks i regionen. Samtidig er det viktig for Hadsel og ha et handelssted med ekstra tilbud bare 25 minutters kjøring unna. Jeg synes ikke fokus både fra politisk hold og fra enkelte deler av næringslivet viser nok forståelse for dette. Kanskje har media en rolle i dette også? Det tenderer til at lokale krangler om veistubber o.l får langt mer oppmerksomhet enn prosjekter som nevnt ovenfor som jeg mener representerer mulige paradigmeskifter for regionen vår.

Q: Har vi vært for defensive når det gjelder kommunikasjon?

A: Det kan man kanskje si, men hvem er det som skal kommunisere budskapet om Vesterålen ut og hva er det vi skal kommunisere? Hvem skal man ringe til hvis man ønsker å diskutere utviklingen i Vesterålen? Regionrådet kunne kanskje hatt en rolle, men utad synes det som de ikke klarer å fremstå som en enhet. Vesterålen Næringslivssamarbeid kunne også hatt en slik rolle men har pt. ikke tatt en posisjon. Da ender vi opp med at enkeltkommuner og enkeltbedrifter jobber for seg, og vi mister noe av kraften og tyngden som ligger det samlede budskapet.

Q: Hva synes du vi i Vesterålen kan gjøre for å markere oss sterkere?

A: Svaret på dette ligger kanskje i punktet ovenfor. Vi har en jobb å gjøre fra politisk hold. Svaret trenger ikke være kommunesammenslåing, men vi må ha forståelse for at vi må presentere mulighetsbildet som ligger i regionen samlet. Det er der styrken vår ligger.

Tilsvarende tenker jeg at Vesterålen Næringslivssamarbeid bør ha regionens samlende omdømme som en av sine fanesaker. Det blir en viktig oppgave både å formidle for mennesker i og utenfor regionen om de mulighetene som ligger her.

Kanskje ligger den største kraften i å bygge denne forståelsen blant innbyggerne i regionen. Vi er alle en del av globale sosiale nettverk. Hvis vi kan dele artikler og historier om hva som skjer her i tillegg til bildene av nordlys og vakker natur så har vi potensielt 30.000 journalister som jobber for regionen vår fremover.

Ane Høyem er utdannet journalist fra Høgskulen i Volda og har en master i historie fra Universitetet i Oslo. Høyem har i tillegg gått to år på forfatterstudiet ved Universitet i Tromsø og har kortere studieopphold bak seg fra University og Edinburgh (UK) og University of Damascus (Syria).