Vi nordlendinger blir ofte satt i bås som folka med alle slags problemer. Jeg kunne nevnt i fleng, men vet at desto flere konflikter vi møter i hverdagen, desto mer løsningsorientert blir vi, sier Petter Hov Jacobsen (18). I tillegg til å lede Ungdommens Fylkesråd i Nordland, skal han nå også sitte i et  statlig likestillingsutvalg.

Q: Hva skal dere gjøre i utvalget #UngIDag som du nå er utnevnt til å sitte i?

A: #UngIDag er ett fagutvalg bestående av fagpersoner med ulik kunnskap og erfaring om likestillingsutfordringer som barn og unge møter i dag. Det er betydelige forskjeller på utfordringene dagens ungdom møter og hva våre foreldre møtte. Ikke bare selve utfordringen er annerledes, men plattformene de oppstår på, er mange. Utvalget har som oppgave å drøfte problemstillinger og vurdere hvilke tiltak som egner seg for det spesifikke problemet. Etter ett år skal vi gjennomgå hva vi har jobbet med og hvordan, gjennom en rapport utredet av utvalget. Jeg må få tilføye at dette er en litt ukjent del av mitt engasjement for ungdom, men gleder meg stort til å begynne og ikke minst å få bli kjent med folka!

Q: Du er også leder for Ungdommens Fylkesråd i Nordland, og hva er de viktigste sakene dere jobber med?

A: Vi jobber vi helt konkret gjennom en arbeidsplan utarbeidet av vårt «Storting» Ungdommens Fylkesting. Planen heter UNGplan og setter dagsaktuelle problemer som ungdom møter innenfor utdanning, miljø, kultur, samferdsel og helse på dagsordenen. I tillegg legger vi føringer for at noen andre saker utenom de nevnte temaene skal få sin plass på planen. «Bevare forsvaret i nord» er ett eksempel.

Det er nesten umulig å svare på hvilke saker som er viktigst. Jeg kan nevne at gratis vaksine mot smittsom hjernehinnebetennelse er veldig aktuelt. Lovfesting av ungdomsråd er naturligvis også en sentral sak. Samtidig er vi involvert i veldig mye, men nevneverdig er søknadsordninga vi har etablert for integrering av mindreårige flyktninger.

Q: Hva er det som gjør at du er så politisk engasjert?

A: Jeg er faktisk ikke helt sikker og tror nok svaret er nokså komplekst. Mitt politiske engasjement startet vel ikke før jeg meldte meg inn i det lokale ungdomsrådet på Sortland. Jeg var for ung da til å vite at det hele dreiet seg i stor grad om politikk, men lærte etter hvert. Etter første møte gikk bare veien oppover. Jeg fikk dra på en håndfull med kulturutvekslinger til blant annet Sverige, Russland og England i løpet av de første periodene. Dette la grunnlaget for politisk innblikk og erfaring med taler, konferanser og paneldebatter.  På ett tidspunkt skjønte jeg at dette var noe jeg likte. Jeg likte reisingen, fraværet fra den rutinepregede hverdagen, møte nye folk og lære helt nye ting. Politikken ble en arena for læring. Den dag i dag er den uforutsigbare hverdagen blitt en motivasjon i seg selv. Engasjementet mitt drives rett og slett av det jeg ikke vet, det ukjente og det som jeg kommer til å oppleve.

Q: Nord-Norge har vært mye preget av konflikter i det siste, med ambulansestriden som det ferskeste eksemplet. Hva tenker du om denne utviklinga?

A: Regionen vår vil nok, en lang periode fremover, være preget av alle slags konflikter. Jeg ser ikke på dette som problematisk i det hele tatt. Vi nordlendinger blir ofte satt i bås som folka med alle slags problemer. Ja, vi har vårt å slite med. Vi har stadig større antall fraflyttere fra fylket og regionene. Vi gjør kutt i ambulansen.  Vi legger ned skoler fordi det er manko på lærere. Jeg kunne nevnt i fleng, men vet at desto flere konflikter vi møter i hverdagen, desto mer løsningsorientert blir vi. Vi må tenke at det er rom for forbedringer, istedenfor at vi graver oss ned og håper på det beste. Det bor mye potensiale i generasjonen jeg har med meg, og vi ønsker å gjøre en forskjell.

Q: Politisk redaktør i Nordlys, Skjalg Fjellheim, sa i et intervju med Historier Nordfra, med henvisning til konfliktene som herjer landsdelen, at Nord-Norge har et desperat behov for en ny og større fortelling om seg selv. Hva mener du om det?

A: Hvis du henviser til regionreformen, vil jeg ikke uttale meg.

Q: Hva er dine framtidsplaner?

A: Mine fremtidsplaner er lite planlagt. Jeg liker å ta ting litt som det kommer og håpe på at noe artig og spennende dukker opp. Jeg får vurdere hva jeg skal gjøre dersom ikke dette skjer, hvis den dagen kommer. Jeg vet ikke om politikk er noe jeg bør satse på. Noen andre får vurdere om jeg har et talent for det, men det er ikke lagt noen planer for det. Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal bli, men jeg kan jo røpe at jeg er kalt inn til sesjon i Forsvaret. Den retningen kunne nok vært spennende, skulle det vise seg å være av interesse. På denne måten er alle dører åpne for meg og mulighetene blir bare flere og flere.

 

 

Ane Høyem er utdannet journalist fra Høgskulen i Volda og har en master i historie fra Universitetet i Oslo. Høyem har i tillegg gått to år på forfatterstudiet ved Universitet i Tromsø og har kortere studieopphold bak seg fra University og Edinburgh (UK) og University of Damascus (Syria).