Vi er bare i startgropa av noe mye større her. Noe er plantet, og det vokser. Barn og ungdom på Sortland sier fra hjertet at de er stolte av byen sin, sier Ken Rune Hansen, drivkraften bak flere av prosjektene som har vært med på å markere Sortland de siste årene, som VG-lista til Sortland og Kjetil Paulsen-statuen på torget.

Q: Hva er det som gjør at du er så engasjert i å sette Sortland på kartet?

A: Det har mye å gjøre med min kjærlighet til Sortland. Det er en plass jeg har lært meg å bli glad i, men slik har det ikke alltid vært. Da jeg vokste opp, telte jeg årene til jeg kunne komme meg vekk herfra, for det skjedde stort sett ikke «en skit» her om du ikke var med i organiserte aktiviteter. Jeg har lært meg til å se det vakre ved byen min, og å gjøre det beste ut av det man har. Nå fremstår Sortland som noe helt annet enn der jeg vokste opp, og jeg har blitt oppriktig glad i plassen. Det er en liten by som tør å yppe seg, og å oppføre seg som en langt større sted enn det er. Vi har fått en selvtillit og en fandenivoldskhet som har smittet over på både gammel og ung, ikke minst meg selv.

A: Hvor viktig synes du det er at Sortland markerer seg på en positiv måte utad?

Q: Det er selvsagt viktig at vi viser at Sortland finnes. Men jeg tror ikke vi har gått så hardt inn for at det skal være på en positiv måte – vi har bare gjort det som har falt oss inn. Og så har de positive tingene fått masse oppmerksomhet, og jeg tror vi har endt opp som en slags annerledes-by, der det kreative mangfoldet og overskuddet nærmest har blitt normalen.

Q: Når du går i gang med prosjekter, tenker du på om det kan være med å skape positiv blest om kommunen? Er det viktig, synes du?

A: Jeg har faktisk aldri hatt det i tankene i startgropa av prosjekter. Så lenge en idé er god og engasjerer folk, vil det skape positiv blest om kommunen dersom det gjennomføres på riktig måte. Jeg har heller hatt fokus på spørsmål som «Er dette gøy?» og «Vil det engasjere folk?», og dersom svarene på disse er «ja», er det bare å sette i gang. Dersom man ikke henger seg for mye opp i realismen i et prosjekt, og ikke låser seg fast i hva noe nødvendigvis skal ende opp som, er det mye morsommere å jobbe med det.

Q: Sortland fikk jo for eksempel mye positiv nasjonal oppmerksomhet for Kjetil Paulsen-statuen, var det noe du var bevisst på da du fikk idéen?

A: Nei, det begynte bare som et ønske om å takke Sortlands arbeidskraum nummer 1 når han gikk av med pensjon. Etter første møte i komiteen ble jeg, Jørun Drevland, Bjørn Heireng og Tove-Mette Bjørkmo enige om å samle inn 700.000,- til en helfigurs bronsestatue. Vi skjønte jo fort at dette ballet på seg da VG Helg trykket en dobbeltside om prosjektet allerede før vi hadde samlet inn ei krone. Og det prosjektet oppsummerer egentlig mye av måten jeg må jobbe på: Hadde jeg til å begynne med visst hvor mye arbeid som ville ligge i det, og hvor crazy det egentlig var, hadde det sannsynligvis blitt med det ene møtet. Men slik skal det være, synes jeg. Galskap, stå-på-vilje, prosjekter som engasjerer næringslivet og grasrota i befolkninga – slikt blir det gjerne innslag på Norge Rundt av, og et utall oppslag i riksmedia. Og statuen med oppsummeringa av Kjetils miljøbudskap «Hold byen ren» fotograferes vel av samtlige turister som er innom Sortland. Eller positiv nasjonal oppmerksomhet, som du kaller det.

Q: Kommer det flere prosjekter fra deg – hva blir den neste store saka du skal i gang med?

A: Jeg kunne sagt både ja og nei, uten å vite om det var sant. Det jeg derimot er sikker på, er at vi bare er i startgropa av noe mye større her. Barn og ungdom på Sortland sier fra hjertet at de er stolte av byen sin, og at de synes det er kult å vokse opp her. Den kapitalen er uvurderlig, og alt for stor til å få plass i rapporter og regneark. Noe er plantet, og det vokser. Hvilke prosjekter det fører til er ikke godt å si, det kan bli hva som helst så lenge folk har erfart at ingenting er umulig. Selv har jeg ingen planer om å gjøre noe stort. Men det har jeg heller aldri hatt.

Ane Høyem er utdannet journalist fra Høgskulen i Volda og har en master i historie fra Universitetet i Oslo. Høyem har i tillegg gått to år på forfatterstudiet ved Universitet i Tromsø og har kortere studieopphold bak seg fra University og Edinburgh (UK) og University of Damascus (Syria).