Foto: Kristin Aafløy Opdan

Vår hylle med kjærlighetsbøker blir ikke så mye brukt. Nå er det spenning som er i fokus, sier Kirsten Aafløy Opdan om utviklingen i Sortlendingenes lesevaner i løpet av de 45 årene hun har vært biblioteksjef i Sortland. Torsdag har hun sin siste arbeidsdag.

Q: Det er ikke så vanlig å ha den samme jobben hele yrkeslivet, hva er grunnen til at du har blitt på biblioteket i alle disse årene?

A: Det er ingen annen grunn enn at jeg ville bo på Sortland, og på Sortland var det bare en bibliotekjobb da jeg begynte. Jeg ville ikke flytte herfra og jobben har vært spennende hele veien. Det har vært ei utvikling disse årene, slik at jeg hele tida har sett lyset i enden av tunnelen for å si det sånn. Det har aldri vært aktuelt for meg å slutte.

Q: Hvordan har utviklingen vært på biblioteket på Sortland fra du starta og fram til i dag?

A: Fra en loftstilværelse i rådhuset med takvindu til bibliotekets plass i Kulturfabrikken i dag er forandringene mange. Især innenfor data. Jeg har opplevd kortkatalogen og alle rutiner som ble gjort manuelt til datasystemet som gjør alt så mye enklere og ikke minst raskere. Jeg er alltid nysgjerrig på nye media, og både lydbøker og video var kjærkomment.

Q: Hva er det du kommer til å huske best fra disse årene?

A: Det er bare gode minner fra mine år i biblioteket her på Sortland. Skal jeg trekke ut noe, så må det være samarbeidet med Historielaget, siden med Sortland museum og ikke minst Bygdeboka. Her var kontoret for innsamling og registrering lagt til biblioteket og vi hadde ei billedsamling som var unik. Særlig da billedsamlingen til Skjegstad og Grindstein ble overført til biblioteket. Det arbeidet som Gisle Røthe her gjorde må trekkes frem. Vi hadde mikrofilm som han betjente. Daglig fikk vi besøk av folk som hadde noe å bidra med. Spennende tider.

Foto: Kristin Aafløy Opdan

Q: Hvordan har folks lesevaner endret seg på de 45 årene du har jobbet på biblioteket?

A: Folk leser det de finner i hyllene. Det er heller det som utgis av bøker som har forandret seg veldig. Vår hylle med kjærlighetsbøker blir ikke så mye brukt. Nå er det spenning som er i fokus. Men interessen for 2 verdenskrig lever videre og det kommer årlig ut en titalls nye bøker. Våre lånere holder seg oppdatert og vet hva de vil ha. Barn elsker seriebøker og Fantasy, men det gjorde de også for 45 år siden, men  av en helt annen kalliber. Har vi mange bøker for barn, så blir de lånt ut, så det har vi som et satsingsområde. Leseinteressen er stor på Sortland.

Q: Hvordan er dine egne lesevaner og hvor viktig har det vært å opprettholde egen lesing?

A: Jeg leste mye mere tidligere. Har liksom ikke blitt så mye tid. Nå gleder jeg meg veldig til å lese akkurat det jeg har lyst til å lese. I jobben har det blitt endel pliktlesing for å vite noe om de bøkene som vi kjøper inn. Vi skal jo anbefale. Tror jeg som pensjonist kommer til å lese de gamle klasikerne om igjen.

Q: Hvordan føles det å nå bli pensjonist?

A: Følelsen i dag er forventning og litt spenning. Jeg har fått trappet ned, til halv stilling siden september 2016. Da overtok Jørn sjefsstolen. For meg har det bare vært positivt. Nå gjør jeg helt andre ting, og jeg har barnetimer og klassebesøk. Ringen er sluttet, det var det jeg begynte med. Jeg kommer ikke til å kjede meg, jeg håper på fortsatt god helse slik at jeg kan komme meg ut både på sykkel og ski. Ikke minst har jeg Kulturfabrikken. Jeg kommer til å være en flittig gjest der. Mange tror at jeg kommer til å reise masse, men jeg tror ikke mere enn før, men kanskje oftere besøke barnebarn i oslo, og være der litt lenger.

Jeg har jobbet med meg selv. Jeg vet at  man ikke kan jobbe til man ligger der. Derfor slutter jeg nå slik at jeg får noen oppegående år uten å gå på jobb.

 

Ane Høyem er utdannet journalist fra Høgskulen i Volda og har en master i historie fra Universitetet i Oslo. Høyem har i tillegg gått to år på forfatterstudiet ved Universitet i Tromsø og har kortere studieopphold bak seg fra University og Edinburgh (UK) og University of Damascus (Syria).