Vesterålen er ikke et sterkt merkevarenavn sammenlignet med Lofoten, Nordkapp eller Tromsø/Bodø, sier Rolf Lossius, leder i Vesterålen Næringssamarbeid, som i dette intervjuet stiller spørsmål ved om Vesterålen kanskje har utviklet et mindreverdighetskompleks overfor Lofoten som merkevare?

Q: Hvordan ser du på utviklinga innenfor næringslivet i Vesterålen?

A: Jeg opplever at næringslivet i Vesterålen har en sterk plattform å stå på, og som gir et godt utgangspunkt for de muligheter og utfordringer som ligger i fremtiden. Vi er den største klyngen av bedrifter innen fiskerielaterte produkter i verden, har et sterkt fagmiljø av tekniske tjenester som etterspørres i mange ulike bransjer, og et svært høyt servicenivå på tjenester som etterspørres i både næringsliv og fra privatpersoner. Vi har noen store bedrifter som er lokalt eid, og som er flinke til å bruke underleverandører fra regionen der det er mulig. Jeg tenker blant annet på LNS, Nordlaks og Holmøy. Jeg ser også at samarbeidet i og rundt Myre havn er et eksepsjonelt samarbeid mellom ulike aktører, som genererer økt produksjon og nye produkter.

Utfordringen som kan ligge overfor næringslivet i Vesterålen, er at det er mange drivende dyktige små virksomheter som er gode på det de driver med, men som kan bli for små til å satse på større markeder. Et større samarbeid mellom og på tvers av bedriftene, vil kunne generere mer enn summen av enkeltaktørene. Vi ser i anleggsbransjen at de store aktørene i Norden nå ser på Nord-Norge som et interessant marked. Til sammenligning med disse selskapene, blir de som opererer ut fra Vesterålen – små. Dersom man ikke gjør grep, vil man ikke komme i rett posisjon for neste oppdrag.

Q: Hva blir det viktigste for dere i Vesterålen Næringslivssamarbeid å jobbe med framover?

Rammevilkårene for næringslivet er helt sentralt. Dette gjelder både de lover og retningslinjer som settes overfor næringslivet. Det forutsetter at man arbeider tett inn mot beslutningstakere før beslutningene blir tatt. Lokalt går dette på å få avsatt tilstrekkelig med næringsareal, og at disse har gode utviklingsmuligheter med infrastruktur som ikke får urimelige kostnader ved etablering. Det er også mye av rammevilkårene som settes gjennom Storting, regjering og direktorat. Det å være tett på hva disse arbeider med, er svært viktig. Der skal Vesterålen Næringsselskap være for å påvirke beslutningene. Det er ikke all verden av ressurser i selskapet, slik at man er hele tiden avhengig av innspill fra de ulike i næringen på hva som er i ferd med å skje.

Det er også viktig at man får gode samferdselsmessige rammevilkår. Arbeidet med Hålogalandsveien har vært sentralt i årene som har vært, men jeg tror at det fortsatt må arbeides mer med denne, før den er på plass. De interne veiene i Vesterålen trenger også et løft. Vi ser alt for ofte i nyhetene at en trailer har kjørt av veien. Jeg tror ikke det bare skyldes dårlig utstyr på bilene, men mer at veiene som skal føre varene ut av regionen ikke har god nok standard.

Q: Flere profilerte medieledere, som VG-redaktør Gard Steiro, peker på at Vesterålen er lite synlig. Hva er ditt inntrykk?

A: Vesterålen er ikke et sterkt merkevarenavn sammenlignet med Lofoten, Nordkapp eller Tromsø/Bodø. Her kan det være viktig å nyansere behovet for et sterkt merkevarenavn på Vesterålen. Beslutningstakere i Oslo er nok ikke i tilstrekkelig grad klar over hvor store verdier som skapes av næringslivet, og må nok skoleres litt mer i geografi. Når det gjelder Vesterålen i utlandet, tror jeg vi bør tenke at vi er en del av Nord-Norge, mer enn at vi er Vesterålen. For en som sitter i Japan, Kina, Frankrike eller USA – er det Norge de tenker, og i beste fall Nord-Norge. Det er produktet vi markedsfører som blir det viktige i den sammenhengen. Kanskje har vi fått litt mindreverdighetskompleks overfor Lofoten som merkevare.

Q: Hvor viktig er det egentlig for næringslivet i Vesterålen å være synlig utenfor regionen?

A: De største markedene er utenfor Vesterålen. Derfor er det også viktig å være der markedene er. Der gjør næringslivet allerede en god jobb, men man må aldri hvile på sine laurbær.

Q: Hva bør eventuelt gjøres for å løfte profilen til Vesterålen?

A: Vi skal fortsette å produsere varer og tjenester som har høy kvalitet, og som folk framsnakker. Det gir positivt omdømme.

Ane Høyem er utdannet journalist fra Høgskulen i Volda og har en master i historie fra Universitetet i Oslo. Høyem har i tillegg gått to år på forfatterstudiet ved Universitet i Tromsø og har kortere studieopphold bak seg fra University og Edinburgh (UK) og University of Damascus (Syria).