Foto: Susanne Forsland

Etter mitt syn dreier det seg lite om en krangel mellom byene. Men det framstilles som en krangel hver gang noen våger å takke nei til at gjøkungen i Tromsø tipper mindre unger ut av reiret. Det sier Geir Johnsen, mangeårig kommunikasjonssjef i Nordland fylkeskommune, om kranglingen mellom Tromsø og Bodø. Om to måneder går han av med pensjon, og da vil han komme til Vesterålen og spille golf.

Q: Du var en sentral journalist i Nordland i mange år før du ble kommunikasjonssjef i Nordland fylkeskommune i 2007, og hvordan har fylket endret seg i løpet av årene du har hatt ditt virke her?

A: Nordland er jo et fantastisk fylke med et nærings- og kulturliv i stadig vekst og med en utrolig evne til å takle endringer. Kanskje ikke så rart. Nordlendingene har så langt tilbake vi kjenner vært vant til å skaffe levebrød avhengig av hva folk utenfor landet vil kjøpe fra oss.  Kulturlivet blomstrer, turistene kommer og mange små reiselivsbedrifter kjenner sin besøkelsestid. Bosetting, folk og natur er blitt opplevelsesindustri i løpet av et tiår. Skreifiske er ikke bare fiskeri, men opplevelser både i Vesterålen og Lofoten. Og vi ser at næringslivet tar moderne teknologi i bruk for å sikre kvalitet og god produksjon. Det fikk jeg se på nært hold da jeg hadde gleden av å skrive bedriftshistoria til Lofotprodukter AS på Leknes. Det er en fantastisk spennende bedrift som tidlig tenkte industri, kvalitet og merkevare. God nordnorsk ståpåvilje har gjort dem til en nasjonal merkevare av betydning. Med 86 % fisk i fiskekakene!

Q: Mange som blir intervjuet på Historier Nordfra sier at Nord-Norge er for lite synlig, hva tenker du om det?

A: De tunge mediene befinner seg jo der kjøttvekta av innbyggere i Norge er. For dem har Nord-Norge bestandig vært eksotisk, på godt og vondt. Bare les boka til Nils Magne Knutsen: Mørkets og kuldens rike! Full av sitater fra øvrighet og presteskap fra middelalderen opp mot vår tid. Øvrigheta fortalte om den eksotiske og udugelige nordlendingen. Den mest edruelige fortellingen Knutsen løfter fram, er Ottars beretning til engelske kong Alfred sånn cirka år 890. Mye har selvsagt endra seg, men selv om snusleppe, kasjettlue og bannskap ikke er det eneste som skal til for å bryte lydmuren, henger noe av tilnærminga igjen. Derfor er det bra vi har store artister som Kari Bremnes, Sivert Høyem, Sondre Justad og mange flere. De hevder seg fordi de er gode og har noe å melde. Det klarer vi også godt i programmer som Brøyt i vei på NRK. Der framstår brøytesjåfører i Finnmark, Tromsø, Svenningdal og på Hardangervidda som flotte, levende og likeverdige mennesker. Det er jo sånn vi er!

Q: Hva mener du er det viktigste Nordland og Nord-Norge kan gjøre for å bli mer synlig?

A: Det er langt mellom naboene her nord og lett å bli sjølopptatt og mistenksom. Som frosken i brønnen som kikker opp til brønnåpningen og trur han ser hele himmelen! Vi må bli mer rause og glede oss over naboens framgang og muligheter, samtidig som vi dyrker våre egne. Derfor er jeg glad for at Avisa Nordland på lederplass støtter VM i alpint til Narvik. Det burde flere redaksjoner i landsdelen gjøre!

Q: Du har jo tilhold i Bodø, og sett fra Vesterålen er det noen ganger vanskelig å forstå hvorfor det blir så mange konflikter mellom Bodø og Tromsø. Hvorfor krangles det så mye og tror du det er skadelig for hvordan vi nordlendinger oppfattes?

A: Dette er et godt spørsmål og kan ikke overlates til kommunikasjonssjefen i Nordland fylkeskommune. Jeg vil svare som den pensjonisten jeg er om to måneder! I politijournalene var det en kategori som het «husbråk». Det dreide seg i virkeligheten om at mannen banka kona eller samboeren. Nå heter det at det er Bodø og Tromsø som krangler. Det blir jo helt feil når enkelte gjør bølla av en sykehusdirektør til offer etter at han har trua styrelederen i Helse Nord med å knuse henne. Det er ikke journalistikk å hive seg med mobben for å effektuere truslene mot ei Tromsø-dame, som jeg for øvrig verken har hilst på eller snakket med. Bare så det er klargjort for de paranoide i Tromsø sentrum. Både som journalist i tjue år og de ti siste som fylkesbyråkrat her jeg sett en lei tendens. Etter mitt syn dreier det seg lite om en krangel mellom byene. Men det framstilles som en krangel hver gang noen våger å takke nei til at gjøkungen i Tromsø tipper mindre unger ut av reiret. Det som er synd er at det drives lite gravende journalistikk i disse sakene. Politikerne i Tromsø, med Nordlys og NRK Troms på slep, påsto at Landsdelsutvalget drev med helt unyttige utredninger. Men utredningene de etterlyste hadde de selv satt foten ned mot at Landsdelsutvalget skulle drive med! Dermed ble det mest konkrete og langvarige nordnorske samarbeidet nedlagt. Og så etterlyses det vilje til samarbeid! Hallo!

Q: Det svinger virkelig av Bodø for tida. Hva kan Vesterålen lære av det de har gjort i Bodø?

A: Bodø har vel ikke gjort så mye annet enn det Vesterålen alltid har vært god på! Lene seg framover, tenke nytt og stå på hardere. Det er ikke bestandig lett, men alternativene er bare stusslige. Nå jobbes det for at Bodø skal bli Europeisk kulturhovedstad. Det vil sette landsdelen skikkelig på kartet til glede for oss alle. Men nå ser jeg fram til å gå av med pensjon. Når golfsesongen begynner kan jeg tilbringe dagene i Bodø Golfpark, et anlegg som fikk spanske toppgolfere til å korse seg på tv sist sommer – i rein beundring over banen, omgivelsene og vikinggrava på hull 4. Men jeg regner også med å komme meg rundt til banene i Lofoten, Narvik og Mo i Rana! Ekstra artig hadde det vært med en runde på Bleik og kanskje på Kjerringneset uttafor stueveggen til Beate Bø Nilsen!

 

 

 

Ane Høyem er utdannet journalist fra Høgskulen i Volda og har en master i historie fra Universitetet i Oslo. Høyem har i tillegg gått to år på forfatterstudiet ved Universitet i Tromsø og har kortere studieopphold bak seg fra University og Edinburgh (UK) og University of Damascus (Syria).