For meg står Vesterålen fram som en vakker oase. Næringsmessig en kombinasjon av virkeliggjorte eventyr, og eventyr som venter på å skje. Et fødested for sterke politikere, både historisk og i nåtid. En fabelaktig kombinasjon av visjonære fiskere og «rakettforskere», sier redaktør Arne O. Holm i High North News. Arne O Holm tilbragte barndommen sin på Sortland der han lekte under kaia på den gamle hermetikken.

Q: Du er tidligere Vesteråling og redaktør for High North News, hvordan synes du at Vesterålen framstår?

A: Det avhenger definitivt av ståsted. For meg står Vesterålen fram som en vakker oase. Næringsmessig en kombinasjon av virkeliggjorte eventyr, og eventyr som venter på å skje. Et fødested for sterke politikere, både historisk og i nåtid. En fabelaktig kombinasjon av visjonære fiskere og «rakettforskere». Men også noe av det mest øde du kan oppleve som tilreisende. For noen år siden fikk jeg en kompisgjeng fra Oslo til å frakte motorsyklene sine nordover, for å ta vår årlige MC-tur på mine trakter. Vi dro til Sortland for å treffe folk. Det var som ei nødlanding i Nevadas ørken. Den eneste jeg traff på «byen» var John Fredriksen. Jeg har forresten ennå ikke funnet ut hvorfor han hadde havarert på Sortland ei kveldsstund i juni.

Q: Flere vi har intervjuet mener at Vesterålen er lite synlig, som VG-redaktør Gard Steiro, er du enig i det?

A: Spørsmålet er synlig for hvem. I Norge er det meste utenfor Oslo usynlig. Selv Trondheim framstår som ukjent mark, dersom man ikke leser Adresseavisen. Vesterålen deler skjebnen med de tusenvis av samfunn ute i distriktene som ikke oppdages før det begås et bestialt drap, eller en blåhval full av plast flyter i land. Trøsten får være at dette uansett er en form for «15 minutes of fame».

Q: Du har jo tilhold i Bodø, en by som har seila veldig i medvind de siste årene, hva kan Vesterålen lære av det de har gjort der?

A: Bodø har jo et utmerket utgangspunkt for å være i medvind. Det blåser nesten alltid her. Men medvinden som blåser over Bodø nå, avløste en lenger periode med motvind. Byen gikk inn i depresjonsmodus etter nedleggelse av kampflyplassen, men klarte å snu dette til noe bra. Men det tok tid før byen klarte å kaste av seg tungsinnet. Nedleggelsen ble forløsende på en kreativitet som hadde sovet i mange år. Plutselig skjønte de rette folkene at når kampflyplassen var borte, så kunne ikke byen overleve på eiendomsspekulasjoner alene. Viktig også å understreke kulturens betydning for den kreative oppblomstring. Kultur er viktig for all vekst. Kanskje ligger en av Vesterålens mange muligheter i nedleggelsen av flyplassen på Andøya. Det er ikke ment som et argument for nedleggelse, men jeg ser allerede at det tenkes stort. Det bør utvilsomt kunne smitte over på de andre kommunene i regionen. Så er jeg nødt til å pirke i enkeltes monomane forsvar dagen kommunegrenser. Det er ren sløsing med energi. Men her innser jeg at opptil flere av leserne av dette intervjuet ikke kommer til å lese videre.

Q: Det kan virke som om det som skjer i Nord-Norge ikke er så interessant for hovedstadspressen. Hvis dette er en opplevelse du deler, hvorfor tror du at det er sånn?

A: Det virker ikke slik. Det er slik. Det som er virkelig synd, er dersom ikke befolkningen i Vesterålen av samme grunn skjønner hvor viktig lokalavisene er, og aviser av typen High North News – om det er tillat å drive litt egenreklame. Næringslivsstoff er generelt fraværende i nasjonale media, bortsett fra spesialavisene. Det rammer Nord-Norge på samme måte som Vestlandet. Jeg har allerede vært inne på det i et tidligere spørsmål. I tillegg til eksemplene over, har Vesterålen så langt jeg husker (det er mulig jeg husker feil i farta) hatt dyktige ordførere uten politiske skandaler. Det er bra for Vesterålen, men lite egnet som virkemiddel dersom målet er å slå gjennom nasjonalt.

Q: Det er kanskje for enkelt å klage på at Oslo-miljøet ikke er interesserte i hva vi holder på med her oppe, for til deres forsvar er det jo mulig å hevde at vi jo heller ikke gjør det lett for oss selv med stadige konflikter innad i landsdelen for eksempel. Hva synes du vi i Nord-Norge kan gjøre selv for å markere oss sterkere?

A: Konfliktene er overdrevet, og først og fremst medieskapt. Både politikere og næringsliv samarbeider stort sett godt. I sum er det likevel noe tafatt over den nasjonale innsatsen fra nord. Den er for dårlig planlagt, og tradisjonelt sett for mye innrettet på å motta framfor å yte. Endringene skjer gradvis, og sjøltilliten er bedre enn på lenge. På den annen siden står vi overfor ei demografisk krise som ikke bare rammer oss sjøl, men hele nasjonen. Det må ikke underslås, men løftes fram som en uholdbar situasjon. Eller for å si det på politikerspråket: Det er lite bærekraftig.

Ane Høyem er utdannet journalist fra Høgskulen i Volda og har en master i historie fra Universitetet i Oslo. Høyem har i tillegg gått to år på forfatterstudiet ved Universitet i Tromsø og har kortere studieopphold bak seg fra University og Edinburgh (UK) og University of Damascus (Syria).