Bremnes-familien er for nordnorsk musikk, det Kennedy-familien har vært for amerikansk politikk. – Jeg er takknemlig for å ha så utrolig flaks med familien min, sier Kari Bremnes.

Q: Hvordan har Nord-Norge formet deg som musiker og tekstforfatter?

A: Nord-Norge har formet meg som person og er en stor del av identiteten min. Dermed også det du spør om. Språket er jo verktøyet mitt, sammen med musikken, og jeg synes dialekten min har det jeg trenger for å uttrykke det jeg vil, den er rik, med store uttrykksmuligheter. De nordnorske dialektene har noe røft, sterkt over seg, det er temperament i det språket, det liker jeg.

Jeg vokste opp med musikalske inntrykk over et stort spenn, mamma spilte jazz på piano, og Chopin og Grieg, pappa spilte Mahlers 5.symfoni på full guffe på anlegget i stua på søndagene, tante Rikka spilte autoharpe og sang «Jeg har en herlig telefon og linjen den er klar», det var bedehus med trøorgel og «Den himmelske lovsang», det var Ønskekonserten på radio, det var Frank Zappa og Joni Mitchell. Og det var de lydene jeg elsker, av sørvestkuling som røska i huset, tromming av regn på taket, og øyeblikkene av stor stillhet. Alt dette er inntrykk som har formet meg og sikkert gjort noe med min musikalske retning.

Q: Mange av tekstene dine handler om Nord-Norge på forskjellige måter. Hva er det som inspirerer med landsdelen?

A: Lyset! Og været som stadig skifter, årstidene som er så tydelige og som styres av lyset. Også liker jeg folket – humoren, styrken, staheten, replikkene, historiene – mangelen på snobberi. Synes det er noe raust over hele greia, som gjør at jeg føler meg hjemme – ikke bare i Svolvær, også i Finnmark. Og Troms.

Q: Du er fra Lofoten, men bor i Oslo. Er det lettere å skrive om Nord-Norge på avstand?

A: Det er lettere å skrive om alt når du har litt avstand til det.

Q: Det kan hevdes at Bremnes-familien er for nordnorsk musikk, det Kennedy-familien har vært for amerikansk politikk. Hvordan er det å være del av en familie som så mange har et forhold til og som er så musikalsk?

A: Hehe, den har jeg ikke hørt.  Jeg er takknemlig for å ha så utrolig flaks med familien min. Vi velger ikke familie og det er ingen selvsagt ting at nær familie blir nære venner. At vi også kan dele musikken er fantastisk.

 

Ane Høyem er utdannet journalist fra Høgskulen i Volda og har en master i historie fra Universitetet i Oslo. Høyem har i tillegg gått to år på forfatterstudiet ved Universitet i Tromsø og har kortere studieopphold bak seg fra University og Edinburgh (UK) og University of Damascus (Syria).